Alkemiske Vin Notater: terroir vs terror



Kan man drikke et land ? Jeg tror det. Nei, jeg vet at man kan. Etter min viten og erfaring kan man tydeligst smake et land ved å drikke vinen. Ikke hele landet, men eksakt det stykke land hvor vinstokkene har stått.

Akkurat som astrologi, er vinen nemlig de facto en ligning av tid og rom. Denne ligningen kaller man i vin språket ”terroir”

Terroir er altså ikke bare jorden (som man skulle tro ut ifra det at ordet ”terra” betyr ”jorden”), men også alle de andre naturlig betingelsene som vinstokkens har vært utsatt for i vekstperioden. Hvor mye sol, vind, regn, tåke, kulde etcetc.. De sistnevnte faktorer er tidsfaktoren i ligningen. Og de er annerledes hvert år. Som resultere i at vinen hvert år smaker, er annerledes. Ofte veldig annerledes, hvis det har vært sterk variasjon i vær forholdene. Dette forutsetter at vinen ikke har blitt så kommersialisert at alle naturlige prosesser (fermenteringen, de forskjellige type gjær etc.) blir i vinkjelleren nivellert til et ”alltid lik produkt”- noe som er en reel mulighet og virkelighet disse dager, og som ofte blir brukt av produsenten for å få et forutsigbar produkt år etter år. Selvsagt gjelder smaking av terroiren og sin ”spirit of place” også for andre frukter av jorden. Frukt fra trærne, salaten fra hagen, urtene fra åsene etc..

Spiser og drikker man oppmerksom med alle sine syv (eller tretten) sanser våken og ”på”, smaker man virkelig landet, jorden, solen, vindens essens akkurat da & der. Helt genialt, egentlig, hvis man bevisstgjøre seg det.

Litt patetisk, men sant, kunne man si at himmel og jorden gifter seg i en alkemisk bryllup, og at denne forbindelsen bringe frem disse fruktene som sine barn.

Det som gjør vinen litt spesiell og annerledes enn f x en plomme er at alkoholen spiritualisere bryllupet av himmel og jorden.

Derfor er min motto disse dager: heller terroir enn terror !

Santé, les amis !