Timing is everything: Potensialet av Ungdoms fasen

Jeg har i det siste hatt gleden å jobbe mye med ungdommer. Det har ført med seg at jeg har reflektert en del ekstra rundt denne fasen av livet. Det ligger i naturen av denne fasen at den har et enestående vekst potensiale. Hvorfor det, kan man spørre, er ikke alle faser ”spesielle ” ? Ja og nei. Ja ,fordi alle er har sin spesiell dynamikk, og nei for det er noe som er unik og som bare finnes i ungdoms fasen. La meg elaborere:

I fasen før ungdommen–barndommen- lever barnet primært i sitt indre, subjektive verden. Det er bra og da skal barnet får lov til å være, hvis mulig. Fasen etter ungdoms stadium– som voksen- er over mange år preget av en ytre drift til å etablere seg ”et liv” -med alt dette innebærer. Rundt midten av livet –typisk etter å ha gått på en del smell (partnerskap, jobb, helse)- opplever mange et behov til å jobbe med seg selv. Bedre sent enn aldri, men ulempen med denne tilnærmingen er at den voksne ofte har låst seg i mønstre som sitter såpass ”godt” at de krever lengere perioder med terapeutisk arbeid.

Det er som gjør det så spennende å jobbe med ungdommer er at de bærer i seg det beste av begge verdener: på den ene side er man fortsatt plugget inn i barndommens åpne og friske energi, samtidig som man på den andre siden befinner seg med sin allerede seg på terskel av en voksen bevissthet. Det ligger en enorm sjanse i denne forbindelsen til begge sider.

Derfor kan det virke som om ungdomstiden kanskje er den ideale, kan den ”best mulige” (?) tiden for Selv utvikling. Det er mulig å ta store utviklings sprang i kort tid, nettopp fordi man ikke er så ”tett” og innkjørt som den godt voksne, samtidig som bevisstheten er allerede såpass våken at man kan virkelig jobbe med dem. Timing is everything