I tillegg til den nedstigende måneknuten (NMK) og tegnet foran Ascendenten (TFA), finnes det en tredje indikasjon på fortidstema i horoskopet: den såkalte Immun Coeli (IC).
I. Lokaliseringen:
IC befinner seg på horoskopets dypeste punkt, noe som også kan leses metaforisk. I henhold til horoskopets hussystem og de fire kvadrantene, er IC alltid lokalisert:
A) eksakt på grensen mellom det tredje og det fjerde hus.
Og:
B) på den signifikante grenseovergangen mellom I. og II. kvadrant, altså mellom det fysiske og det psykiske.
IC’s betydning definerer seg ikke minst gjennom relasjonen til sin polare opposisjon (180 grader på den andre siden av horoskophjulet), den såkalte Medium Coeli, MC, også kalt ”den tredje fremtiden”. Akkurat som med måneknutene, er IC og MC forbundet gjennom en usynlig (men svært virksom) akse. Alle aksetemaer henger i hop og kan i siste konsekvens kun tydes i relasjon til hverandre. Aksen er som en energetisk autobahn, et dynamisk spenningsfelt der energiene suser frem og tilbake.
II. Betydningen:
IC, den tredje, og kanskje minste, Bukken Bruse i fortidstrioen, står for den (familie-)systemiske fortiden, - pakken som individet har tatt/fått med seg fra sine familiære røtter, sin slekt. På et uforløst nivå indikerer IC’en den familiesystemiske overvektsbagasjen, det psykiske materiale som binder individet til sin families fortidsforviklinger. IC’en viser hvilke spesifikke energier fra slektens fortid som holder individet "heimat"- og dermed hemmet fra å gå sin egen vei, mot sin særegne bestemmelse, oppgave og sitt kall. Så lenge IC’s medbrakte* familiære verdi og trossystem opererer utfra underverden, dypet av sinnet og det ubevisste, blokkeres individuasjonen, og frihetsfuglens livsnødvendige utflyvning fra redet ut mot nye horisonter blir abortert før den i det hele tatt kan ta av.
Familiesystem er en svært kompleks entitet, med mange strømninger og sedimentlag. Det er derfor viktig å forstå at IC’en ikke avbilder familiesystemet i alle sine forskjellige detaljer og fasetter, men representerer en "summa summarum" av nettopp det som utgjør individets spesifikke uforløste binding til sitt familiesystem. IC’en symboliserer en slags essens, en fellesnevner av de familiære temaer som trekker mest energi på individets vei mot sin personlige oppgave og sitt transpersonlige kall. Så lenge en forviklet IC regjerer, driver man på med et evig oppkok av slektens slimete sumpesuppe- og som erfaringene viser, ikke blir bedre med tiden. Man forblir alltid mamma og pappas "lille prins(esse)", men kongen, den virkelige herskeren over ens eget liv, blir ikke realisert. Man forblir på det indre plan ”foreldrenes” barn, uansett hvor tilsynelatende voksen og suksessfull man virker i det ytre.
I denne sammenheng er det også verdt å nevne at IC’en handler om individets helt personlige innfallsvinkel til (eller fra) familiesystemet. Et søsken, som har akkurat det samme familiesystemet, kan ha en helt annen IC, nettopp fordi IC ikke sier hvordan familiesystemet objektivt var/er, men hvordan den subjektivt virket/virker på nettopp dette individet.
III. Integrasjonen:
Integrasjonen av IC foregår på/(med) følgende vis(dom):
Bevisstgjøring av sin egen spesifikke "medbragte" familiesystemiske fortid, med alt dette "så langt " innebærer av konsekvenser.
Psykologisk (indre) arbeid som avslutter fortiden og plasserer misforstått ansvar der det hører hjemme.
Integrerte adferdsendringer, orientert i retning av sitt individs egentlige bestemmelse (MC), og dermed en "fremtid hvor potensialet leves ut i balanse ”.
Jo mer et individ fjerner seg kognitivt, psykologisk og med adferden sin bort fra den systemiske forviklingen symbolisert gjennom sin IC og peiler seg inn på sitt kall (MC), desto mer kommer IC-MC-aksen i balanse. Overvekten fra IC’ens bagasje blir gradvis utlignet gjennom investeringen i MC’ens kall . Og så skjer det noe magisk, og ikke minst (astro-) logisk: Gjennom utvikling og vektlegging av MC-tematikken blir IC jekket opp og ut av forviklingssumpen. Dynamikken fungerer etter samme prinsipp som en dumpehuske på lekeplassen: får man et like tungt barn på "den andre siden", blir den siden som fra før var for tungt, løftet opp, og det skapes et ekvilibrium. De reelle konsekvensene for individet kan virke forbløffende: det som før opplevdes som en gedigen hemsko, snur seg 180 grader! IC’en kan nå (endelig!) slippe fri alle gaver, krefter og potensialer fra familiesystemet. Befridd fra sin misforståtte ansvarstyngde, kan den opprinnelige, snikende giften transformeres til en kilde til helbredelse.
Den "samme" IC’en, som jo fortsatt står på samme sted i samme horoskop, må nå leses på et helt nytt nivå. Løftet ut av sumpen gjennom individet reise mot sin MC, tydes IC’ens astrologiske posisjon, evt. planeter som står ved IC’en og aspekter til IC-hersker, nå som forløst og på høyere utviklete nivåer (nivå 4-7, se "arketypenes syv utviklingsnivåer) ). Det sier seg selv at dette er en prosess, der lyset dimmes gradvis, og ikke som en bryter som man slår av eller på.
*Som en allegori til ”den tredje fortiden”, er jeg fristet til å bruke noe en ansatt på Kaffebrenneriet sa til meg en dag jeg satt der og spiste min upasteuriserte ost og en pære til kaffen: " Det er ikke lov å nyte medbragt ". IC’ens uforløste bagasje er det som er medbragt. Selvsagt står hvert menneske fritt til å velge å "nyte medbragt" hele livet sitt. Men det er spørs hvor mye nytelse det virkelig blir ut av det. En av Livets fremste lover er Utviklingsloven. Dens "agenda" er å utvikle individet til den man objektivt er ment å være. Velger man å forbli i sin "medbragte" subjektivitet, kommer Livet til å (n)yte plenty av motstand. Ikke for å være slem – Livets Lov har ingen subjektivitet- men rett og slett for å signalisere individet at det er på feil vei. Forblir man i den løypen som familiesystemet har kjørt inn "fra før", må man ofte møte veggen, for å vekkes opp fra sin tornerosesøvn. Motstanden fra Livet kommer til å være der til man har gitt opp det medbrakte, og i stedet vier seg til sin egentlige opp-gave. Svarer man til kallet, og tar virkelig an-svar for det man har blir til-kalt for, slipper man til-tale fra Livets saturnale krefter.
