Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. Angst, redsel, frykt, fobier, psykoser, panikk er forskjellige navn på det samme fenomen. Det som skiller dem fra hverandre er graden av intensitet som møter individet I de forskjellige formene. Tatt I betraktning hvor ofte man møter angsten og sine skumle søsken i løpet av en dag, en uke, en måned, ett år, ett liv, er det forbausende hvor lite man reflekterer over fenomenet eller har en anelse om hvordan man handtere den på en konstruktivt måte. Den vanlige, kondisjonerte responsen er: å se bort i den andre retningen og håper at det snart går over. Enda verre står det til i de såkalte hjelperyrker (psykologer, psykiater, leger) hvor man virkelig burde være kapabelt (og behjelpelig, hvis man tar yrkesbeskrivelsen på ordet) til å belyse og bearbeide dette kjerne tema av skygge psykologien -ikke minst fordi ligger implisitt I terapeutens yrkes oppdrag. Dessverre råder det I det feltet primært en undertrykkelses strategien i form av psykofarmaka., koblet til –hvis man er heldig- noen samtale timer, som heller ikke virkelig gjør susen, fordi ordene ikke kan treffe psyken på det plan hvor den virkelig kan forløse noe av angsten. Det egentlig spørsmål, nemlig om hva slags grammatikk som ligger angsten til grunnen, er enten for skummelt (der måtte man ev være nødt til å konfrontere sine egne redsler !) eller krever for mye tid i det daglige geskjeft. Funksjonen av grammatikken I sjelens landskap er analog til den I et fremmed språk: kjenner du ikke de grunnleggende strukturene og regelen, forblir du litt lost. At denne ignoransen er I tillegg er likebetydende med å spørre om trøbbel, psykologisk sett., er opplagt. Det å låse bort skygger i psykens dype kjeller har aldri fungert på sikt. Der er det er bare et spørsmål av tid til låsen sprenges og Pandoras boks åpner seg. Eller som man sier så passende på god Amerikansk: til the shit hits the fan. Jeg ønsker derfor i det følgende å belyser tema angst og sine forskjellige spill arter fra et arketypisk perspektiv og deler noe av erkjennelser jeg har samlet i de årene jeg har jobbet med dette tema I terapeutisk sammenheng.
Det finnes noe grunnleggende premisser til temaet :
Angst er bare et symptom av en forvikling
Angsten peker med sine symptomer alltid mot en forvikling, et innhold, en psykologisk skygge. En skygge handler om noe som noe som individet har undertrykt, og som har en trang til å komme til lyset. Dermed er angsten bare et symptom, et signal, et symbol. Redselen prøver å gjøre mennesket oppmerksom på en utvikling som ikke enda har skjedd. I grunnen er den en wake-up call, en budbringer som prøver å vekke individet fra sitt Tornerose søvn. Og for å sikre at mennesket virkelig hører at vekkeklokken ringer, trenger det en kraftig virkemiddel, nemlig angsten., som rister en ut av ens selv hypnose og gamle mønstre.
2. Angst har alltid en mening og en utviklende funksjon
3. Angst skjuler alltid et positiv potensiale
Disse to første punkter er vanskelig å ta inn. Muligens kan man si seg filosofisk enig, men I realiteten grelle lyse, er det en utfordring å se en mening i angsten. Dessverre har vi gjennom oppveksten blitt kondisjonert til å forholde oss til livets overflate. Følgelig er man tilbøyelig til å relaterer til fenomener per se. Man overser at fenomenet er bare spissen av isberget. Det egentlig interessante delen ligger under vannets speil. Det som skjer, hvis man relaterer til angst på en såpass overflatisk måte –selv om reaksjonen er dramatisk- er at individet blir hypnotisert av sin egen angst, akkurat som en harepusen blir lammet når den stirret reven I øyet. Etter paralysen følger flukten. Man blir såpass redd sin egen angst at man setter på sprang. Ulempen med denne tilnærmingen: så lenge man er på flukt, har man ingen sjans til å oppdage hva som virkelig skjuler seg bak masken,. I grunnen handler hele skremsels propagandaen nemlig om noe helt annet..Men for å finne denne brikken I livets store puslespill, må man går på en søken. Man må tar seg et hjerte og tørre å pakke ut redsels pakken. Man må skrelle av lag etter lag, til man når frem til det som egentlig ligger inn I pakkens innerste kjernen. Og det spennende er: det som kommer til syne er egentlig eksakt det motsatte av det som man fryktet, nemlig et positivt potensial ! Angsten er ingenting annet enn en gave-pakke I utkledning, en får I ulvepelse !
4. Angst kommer alltid i passe form, til riktig tid til riktig person
Min observasjon fra mitt terapeutisk arbeid med angst, fobier og panikk er: Redselen kommer aldri tilfeldig, men I samsvar med et overordnet lovmessighet. Om man kaller det for Tao, Kosmos eller hvasomhelst er ikke så viktig. Poenget er: I 1001 tilfeller som jeg har jobber med, viser det seg om og om igjen på svært overbevisende måte, at angsten (akkurat som alle andre signifikante hendelser I ens liv) alltid har perfekt timing. Den slår opp sitt telt akkurat der og når vedkomne trenger, og bærer I seg akkurat den stimulus til vekst og helhet som individet ubevisst spørre om for å kunne ta sitt neste utviklingsskritt eller sprang. Det er noe veldig avslappende over denne innsikten hvis man tar konsekvensen helt inn.
5. Angst er en sammentrekking av sjelen.
Ordet angst kommer fra det tyske ord eng og det betyr = trangt. Er sjelen sammentrukket, er den trangt. Jo trangere psyken er, jo mer redsel kjenner mennesket . Observere man seg selv våken i situasjoner hvor man blir redd, så kan man faktisk kjenner hvordan sjelen trekker seg sammen.. Problemet er bare at man stort sett ikke er våken og ikke oppmerksom når angsten kaster sin mørk kåpe over psyken. Tver imot blir man så oppslukt av sitt subjektivitet opplevelse at man blir totalt identifisert med opplevelse av angsten.
Hvis vi tar utgangspunkt i disse tesene, antyder det seg en naturlig løsningsveien, en vei som har å gjøre med å
Stoppe flukten , stille seg angsten og ser den i ansiktet
å spørre selv Selv med all ærlighet og bevissthet man har til disposisjon:
hvilken forvikling i min sjel er det angsten ønsker å gjøre meg oppmerksom på ?
hvilken utvikling venter på den andre siden av forviklingen ?
Hva slags potensial ønsker å kommer frem fra skyggen til lyset ?
Konkrete fremgangs opsjoner:
Men hvordan får til denne ekspansjonen av sjelen ? Hvilke skritt må til for å psyken den ut av sine innestengte daler, fra forviklingen til utviklingen , fra problemet til potensialet ?
Det første som faller mennesker inn, er den hode styrte, rasjonale, innfallsvinkelen. Vi prøver å tenke eller vilje oss til en løsning. Dessverre (eller heldigvis) fungere det dårlig. Man kan bruke tankene og viljen som en del av redskapen, som et hjelpe middel. Men å stille dem sentralt i selvutviklings prosessen har vist seg å være lite effektiv. Grunnen er helt enkelt at sjelen ikke respondere spesielt bra til viljen og intellektet, fordi sjelens språk ligger på et en annet resonans. Man må derfor prøve å nå sjelen via redskap som treffer den på sin bølgelengde. Så, hva kan man gjøre, hva virker virkelig ? Svaret er: alt som utvider sjelen. Mulighetene er uendelig. Men det kan være vanskelig å se skogen for alle treer. Derfor en liten oversikt over de hovedkategoriene av sjelens ekspansjons redskap:
Terapeutisk arbeid: Om det handler om tradisjonelle terapeutiske tekniker (psykoanalyse) eller om mer progressive eller «far out» metoder er egentlig det samme. Så lenge terapeuten har viten, visdom og kraft bak det den driver med og treffer klientens sjel på den bølgelengden hvor den trenger det neste vekst impuls, er metoden likegyldig. Kompetent terapeutisk arbeid utvider sjelens tranghet, forutsatt at mottageren er åpen for det.
Spirituell selvutvikling: Alle type genuint åndelige arbeid ekspandere sjelen.I det feltet finnes det grenseløse opsjoner: 1001 forskjellige meditasjon tekniker fra Tibet til Athos, mantra chanting til sufi dervisj dans, listen av spirituelle redskap er uendelig. Kunsten er å finne det som passer best for individets nåværende situasjon.
Bevisstgjøre redskap: Det finnes en del redskap som har potensial til å låse opp en port i bevisstheten. Denne åpningen kan vekke sjelen fra sitt Tornerose søvn. Hver ekspansjon av bevisstheten virker på sjelen og automatisk utvider den. Noen eksempler er kan vaere seriøs astrologi, lesing av selvutviklings bøker etc.
Psykosomatikk : Soma er det greske ord for kropp. Psykosomatisk arbeid når sjelen via kroppen. Dette fungere fordi kroppen og sjelen henger i hop. På dette plan finnes så ulike instrumenter som holotropisk pustearbeid, Feldenkrais, homøopati, fasting etc. Felles nevner er at sjelen får en utviklings impuls via det fysiske.
Parterapi: Det påstås med rett at partnerskap er menneskehetens mest vanskelig geskjeft. Nettopp derfor kan partnerskap være en av de mest effektive redskap å for sjelen til å gro vinger. Det å lære å åpne seg og etterhvert integrere sin partners komplementære annerledeshet, har potensialet til åpne sjelen langt fra sin opprinnelige psykiske lukkethet. Om man bevisst bruke det daglige møte med sin partner til å lukke opp, eller gå i par terapi for å belyse de gjensidige projeksjonene, fordype seg i tantrisk sex, så har sjelen i dette felt utallige anledninger til å utvidelse seg.
Møte med naturen: En tanke som har ofte slått meg er at naturen er Nordmenns opprinneligereligion. Kjærligheten til havet, fjellet og skogen kan utvilsomt åpne opp sjelen når den har fanget seg selv i en av sine trange nett. Et sprang i havet, en lang tur på ski i skogen, eller noe dager alene med telt på fjellet og sjelen kan begynne å åpne seg igjen.
Kreativitet: Psyken som har blitt sittende for lenge på sitt gamle materiale forkramper. Forkrampning er en låst form av tranghet. Skapelsesprosessen er en vehikkel som transportere det indre materiale ut. Gjennom kreativitets ut-trykket ut-vide sjelen seg, og kan begynne å skue utover nye og utvidete horisonter. Om det handler seg om kunstneriske eller andre former av kreativitet er likegyldig.
Listen er langt fra komplett og bare ment som en orientering. Ofte er grensene mellom de forskjellige plan flytende. Sjelen bryr seg uansett ikke om disse kategoriene. Den har bare et lengsel etter åpning og utvikling. Den ønsker å gro sine medfødte vinger og løfte seg opp i det grenseløse space.
Men det å er lite vits å fortape seg i new age lys & kjærlighets visjoner eller poetiske vendinger. Tvert i mot kan det ofte være en flukt i enda en drømme boble.
Derfor er best å fokusere seg på det neste skritt, med utgangspunkt der hvor man står her & nå. Det er i øyeblikkets daglige valgene mellom tranghet og utvidelse ta man har muligheten til å bevege seg bort fra angsten.
Og så blir alt annet bare en hyggelig konsekvens av summen av ekspandere avgjørelsene for sjelen man har tatt underveis.
