Vi lever i en svært interessant tid. Tidsånden er så
annerledes enn det som har noen gang vært før, at vi kan ikke si noe annet enn
at dette er et megastort eksperiment. Ingen vet virkelig, ingen har oppskriften
(bortsett fra kanskje planetene som viser veien. Men om man kan lese det som
står der, og tolke det, det er et annet spørsmål !), veien må blir til mens vi
går . En av min yndlings lærene, den geniale transpersonlige psykologen Jean
Houston, kaller vår tid for ” jump time ”. Veldig treffende, fordi det er mange
kvantesprang som kommer til å skje i det næreste fremtid – og som faktisk allerede skjer nå. Vi er bare litt for nær realiteten i vår subjektivitet
for at vi virkelig kan oppfatte det.
En av de største forandringer, spesiell i samfunn som
Norge, er at vi har blitt til det som jeg kaller for opsjons samfunn. (eller skulle vi heller kalle det for opsjons-påfunn ? ). Kort sagt, betyr det at vi
har mange flere opsjoner -valg muligheter- enn vi kan ivaretar eller tar i bruk.
Man lure kanskje: og hva er big dealen med det ? Det er en ganske
big deal, faktisk, fordi bare noe få generasjoner tilbake dreie seg Livet om
det å gjøre mest mulig ut av de få
mulighetene man hadde. Man levede i en slags opsjons underskott, en minus
situasjon i henhold til muligheten. Man hadde få muligheter (partnervalg, yrke,
reiser, whatever), og man måtte gjøre det beste ut av det. Eller jobbe hard for
å skape seg flere muligheter.
Dette har snudd 180 grader: i dag, her til lands, lever
vi i et nærmeste grenseløst overflod av muligheter. Vi har på alle plan mye flere muligheter enn vi noen
gang kan gripe eller be-gripe. Dette er selvsagt fantastikk, på mange måte. Samtidig
er det en gedigen utfordring. Den er faktisk ikke mindre krevende enn i tiden
hvor det var underkutt av opsjoner. Ut og oppfordringen i vår tid er å ikke bli
totalt forvirret av mangfoldet av
mulighetene, å ikke går selv vilt i denne grenseløse skogen av opsjoner, å ikke
stappe seg for fullt i den stappfulle selv betjenings butikken av Livet, å ikke
bli helt virr av all de sommerfuglene
som stadig svirrer rundt ens hode. Det er et formidabelt oppgave, en oppgave
som i den formen aldri har eksistert i evolusjonen.
Derfor gjelder det å vokser inn i det som jeg kaller
for ”Master/ess of the Options”, en mester i det handtere valg mulighetene på
den overordnet sett mest intelligente måten. Og den mest intelligente måten å
velge det som i siste konsekvens tjene den øverste av alle prioriteringer,
nemlig kriteria UT-VIKLING. Utvikling av ens egen Selv og utvikling av den
kollektive psyken. Pose og sekk.
Det gydene spørsmål ved en veiskille, eller egentlig
hvilkensomhelst valg burde altså være: ”Hvilket
av de opsjonen som står til valg disposisjon bidrar mest til ut-viklingen av
det store bilde, både personlig og transpersonlig
sett ? ”
Er man bevisst nok til å stille seg dette spørsmålet,
er man allerede godt på vei. 50 % av jobben er allerede gjort, bare ved å stille dette spørsmål. Sjekk
den da ! Og hvis man ”bare” (bare bare) fortsetter å holde bevisstheten og
fortsetter å stille det gylden spørsmålet – og så å si gjøre den til sitt
ledestjerne- kommer ens medfødte, overordnete intelligens til å søke og etter
hvert finne svarene som virkelig ut-vikler ! Bingo, bongo !
God elg, godt hjort og rein mat !