Vi kjenner det alle: vi er sure på den andre, og synes at vi har en rett til det, har rett i det, at det er var gode rett – rett og slett fordi den andre har oppført seg dårlig, tåpelig, slem, ikke fair.
Slike situasjoner konfrontere oss med en av de store, virkelig store, partnerskapelige illusjoner – som for eller senere trenger a blir avslørt, hvis vi ønsker a utvikle oss Selv og parforholdet.
Velkommen til virkeligheten, det som virkelig virker, bak kulissene: 99 % av situasjonene hvor vi er sur på den andre (og mener vi har rett til det) har ingenting, jeg gjentar: ingenting, med den andre a gjøre. Det er akkurat som setningen sier: JEG er sur. ”På deg” er bare en appendix.. Og er der – på apendixen -hvor misforståelsen har en tilbøyelighet a fiksere seg (kanskje det er derfor det finnes sa mange appendix operasjoner ?)
Kvise Krise
Fordi det er sa vanskelig a svelge, sier jeg det engang til: JEG er sur, og legger min egen surhet på deg, sa at jeg ikke trenger a innrømme at det er egentlig jeg som har et problem. ”Problem” vil sier: her har jeg en realt vekstkant, noe a lære, noe viktig og vesentlig a UTtvikle.
Analogien som treffer problemstillingen i kjernen:
Jeg har en kvise på min nese (mitt problem) og ser den i speilet (partner), og begynne angripe den (aggresjon).
Haha, tenk på det, sa idiotiske vare lille sårete ego er i slike situasjoner. Vi denger los på refleksjon av var egen kvise i speilet og håper at det gjør noe med kvisen på min nese (analogien har selvsagt ingenting a gjøre med at jeg har tre tenårings barn). Det er det jeg kaller for en realt kvise krise !
In your ballpark
Og bare for a spare din ego for enda flere omveier: dette gjelder til og med for de mest opplagte situasjoner- der hvor du tror at du trenger enda mindre a overbevise deg selv at du denne gangen virkelig har en rett a være sur på den andre. Bare glem det ! Til og med der lander ballen på din side av brettet. Eller som man sier sa billedlig på amerikansk: ” in your ballpark” . Eller enda et bedre bilde: det hele fungere som en boomerang. Du kaster den ut, men du far den rett tilbake i fanget ditt.
Lose-Lose situasjon
Det foerste skritt må derfor alltid være inn a koble inn denne bevissthet i slike situasjoner. Uten den har du tapt på forhand. En kan ikke blir noe annet en det jeg kaller for en lose-lose situasjon. Etter det lyset har kommet på loftet (”mind”), følger skritt No 2: trekke energien og fokus din bort fra din partner. Helt. Og sa ? Logisk, rett oppmerksomheten (’awareness”) til deg selv. Og spor deg Selv (din Selv) en set med magisk spørsmål:
- Hva feiler (feil = mangel = utviklingsskritt som mangler) meg ?
- Hvilken utvikling venter på meg ?
- Hva er min vekstkant i denne sammenheng ?
- Hva må JEG gjøre for at JEG kommer i balanse igjen ?
Den som søker, den finner. Den som stiller gode spørsmål, far gode svar.
Og vips er du på en losning vei. På vei til en losning som fortjener navnet. Du loser deg fra din fiksering. Frihet venter…
Lykke til !