Jeg elsker vin. Og vin elsker meg. En heldig kombinasjon.
Hva som gjør en vinen til en vidunder-lig (bokstavelig, snakke vi !) vin, har i like stor grad med subjektive som med objektive kriteria å gjøre. Det subjektive ligger åpenbart i individets egen resonans mønstre og være måte i det øyeblikket vinen treffer den. De objektive handler om det som franskmenn kaller for " terroir", en kombinasjon av de forskjellige biologiske faktorer som hersker der hvor vinen vokser (høyde, vind, jord, sol etc).
Personlig liker jeg vin som har utømmelige dybde, utrolig høyde, som åpner brede horisonter, er subtilt og sensitiv som en psykolog som har meditert mye (eller en meditator som har psykologisert mye) - og som har samtidig kraft som en Spansk tyrefektings okse. En vin som kilere mine ekstase-neuroner i hjernen, åpne mitt hjerte chakra, varme de systemiske røtter i magen og fyre opp både under min rot chakra og over min krone chakra. Allerhelst alt samtidig.
De vinene som mest møter disse kriteria er biodynamiske viner. Dette er ikke et dogma, men en erfaring. I tillegg er det kanskje litt opplagt at et mennesket som befatter seg stadig med planetenes bevegelse og deres betydning går i resonans med viner som er dyrket og behandlet i samsvar med kosmisk- planetariske bevegelse.
Ah, og så var det en liten leksjon i Selv utvikling som vin stokkene har lært meg: de aller beste vinene utviklinger seg under karrige forhold. Når det er vanskelig, er de tvunget til å hente frem sine beste kvaliteter fra de dypeste rom av sine potensielle (vin-)Selv. Tenk på det neste gang du har deg vanskelig og synes synd på deg selv (med liten "s"). Den lette veien (som f x mange barn i Norge har i dag, hvor de får alt, hele tiden, uten at de må strekke seg spesielt for det) ofte skaper heller litt kjedelige viner og mennesker. Derfor: vanskeligheter har sin plass og betydning, det er diamanter som skal slipes, viner og mennesker som skal foredles i en alkemisk prosess.
Og nota bene i denne sammenheng: Det er ikke vanskelighetene som er problemet.
Vanskeligheter er nemlige egentlig ikke så vanskelig i seg selv. Det er motstanden som vi yter mot utfordringen som gjør det vanskelige til et problem. Dermed er 80 % av problemet selv-laget.

Så: still deg de utfordringene som Livet bringer til akkurat riktig tidspunkt i akkurat riktig form, og husk at du skal bli en bedre "spiritus" ut av det.
Chin.chin, les amis !