Det er et psykologisk faktum at det er fordømt (eller velsignet) vanskelig å forandre på gamle mønstre. Dette høres lettvint ut når man sier eller skriver det, men i bunnen og grunnen er dette tema kanskje det mest avgjørende punkt for all Selv utviklingen. Og hvis man tar utgangs-punkt i arbeidshypotesen at Livet i sin essens dreier seg om ingenting annet en Selv utvikling, så
kan man begynne å ane hvor stort dette spørsmål om gamle mønstre og nye spor virkelig er.
Selvfølgelig kunne jeg skrive en eller flere bøker om bare dette, men dette hadde sprengt denne rammen. Derfor la meg bare noen tankeimpulser:
I årenes løp har dette dukket opp et symbolsk bilde før mitt tredje øye mens jeg jobbet terapeutisk med pasientenes gamle mønstrer. Bildet er ur -Norsk (kanskje et tegn for at de Norske resonanser i sjelen blir mer og mer utpreget), nemlig en ski løype. Et gammelt mønstre er som en ski løype som man har kjørt i tusenvis av ganger. Og ingen tvil: i din og min psyke, kropp og ånd finnes disse løypene. Og det er så lett, så lett og tar sammen spor igjen og igjen- dvs reagere, tenke, handle, føler på samme måte enn de siste 11345 ganger. Det er bare å ta veien av minste motstand, et spark ut og så er man i sammen løype igjen...
Men vi har et valg (som vanlig). Men for at man kan i det hele tatt velge å ikke kjøre samme spor om og om og om og om og om og om igjen, trenger man i første omgang å bevisstgjøre det gamle sporet. Derfor sier man i esoterisk astrologi at lyset blir født i Jomfruen, tegnet av bevissthet. Så lenge det er ubevisst, handler man utifra en uforløst Fisk energi, og har ingen sjanse å komme seg ut av denne automatismen.

Bevisst-kjøring: ...og sporet magisk åpner seg
Det som må skjer hvis man ønsker utvikling, er -etter bevisstgjøringen av det gamle sporet-
er å like bevisst kjøre inn et nytt spor. Per idag kalles dette for bevisst-kjøring i mitt meta-psykologiske vokabular. Men det er ikke veien av minste motstand. Det er som å kjøre inn et nytt spor i ny snøen. Her må det jobbes, virkelig innkjøres jomfruelig psykisk terreng. En spor som aldri har vært der før. Eller ? Her kommer en aldeles god nyhet: Selv om det sporet har ikke blitt kjørt inn, finnes den allerede – som potensiell løype ! Usynlig ligger den allerede til rette i sjelen, kroppen og ånden, og bare venter å bli oppdaget og oppkjørt. Det er som om den kosmiske skiforening (applikasjon kan snart bestilles på: iMetaMarka.com) har allerede lagt noe sterke usynlige føringer for sporen, så at – når man først våger å sparke ut til dette tilsynelatende ny-land – sporet magisk åpner seg. Bingo !
Avslutningsvis vil jeg også nevne at det nye spor -selv om den allerede ligger potensiell til rette- trenger å bli kjørt inn – spesiell i begynnelsen svært jevnt og regelmessig. Ellers er sporet snart borte igjen etter ny snø. Derfor har jeg sterk tro virkningen av konsentrert og fokusert psyko spirituell arbeid over en viss tid.

Arbeidstittel for en slik bok måtte være: Lys Løype !