Håpløst & Håpefullt: det kosmiske motor durer





Det hadde vært litt håpløst (for å bruke et godt Norsk uttrykk) hvis man måtte stole på at jordens
evolusjon -økologisk og ellers- blir 100 % styrt av menneskers valg og vilje.
I så fall hadde jeg vært relativt pessimistisk for verdens fremtid.

På den andre siden, er det er hopefullt (for meg i hvert fall) å bevisstgjøre at det finnes en overordnet lovmessighet -kallenavnet, som er bare et navn, fordi ting trenger navn, så at vi kan be-gripe dem: kosmos- som overstyre menneskene, individuelt og kollektivt, og som holder rammene på plass, uansett.

Hvordan % fordelingen mellom disse to faktorer er, kan man diskutere- både kvantitativ og kvalitativt. Det human factor er det mest synlige av dem. Derfor er det mange som bare tror på den.
To see, is to believe.
Men: Bare fordi man ikke ser noe åpenbart og øye-synlig betyr det ikke at det ikke finnes (tenk på en traume som eksistere i sjelen -skjult på det indre plan, altså- som har et defintivt effekt i et menneskets liv. Har noen noen gang sett en traume ? Betyr det derfor at det ikke finnes ?)
Øye-synlig: vi lever i et ekstremt visuell samfunn. Det har sine øyensynlige fordeler og ulemper. Ulempen er åpenbart at vi blir så visuelle at vi glemmer at finnes noe utenfor det som er synlig med øyet.
Det universelle motor som holder alt gående og utvikle er usynlig, men løper konstant og målrettet for det.
Derfor er jeg optimistisk for verdens (universets) fremtid.


Og bare nevnt i forbyfarten (jeg er alltid på reise):

Det samme gjelder for individets utvikling. Ikke bare kollektivt, og iht «verdens» fremtid:

En del må individet gjøre selv -gjennom arbeid, handling, bevissthet, utvikling.
Den andre delen bidrar det kosmiske motor med- med sine transpersonale (heste-) krefter.


Abstrakt sett ser Den Store Ligning slik ut, :

På det individuelle plan: Personlig + trans personlig = individets helhets utvikling


På det kollektive plan: Menneske + kosmos = verdens evolusjon


PS: Det betyr ikke at mennesket skal ikke gjøre noe på det kollektive plan, f x iht miljø arbeid, politisk engagement.
Jeg mener ikke å bruke dette som et pasifiserende argument for en passiv holdning.
Men det er viktig å ta med inn i bilde at mennesket ikke må tror at de styre hele skuta, at alt ligger -på død og pine- i deres
hånd....