Neediness i parforhold
Jeg er i en intens forberedelses fase for Venus Manifesto kurset. Tekstene jeg legger ut på bloggen reflekterte logisk nok det, og er dette er en del av en skript for kurs deltakerne.
Neediness – som det finnes ingen god Norsk oversettelse for- er et stort tema i hvert partnerskap.
Ordet betyr at man føler at man trenger noe desperat. Enten man trenger en partner (hvis man ikke er i parforhold), eller man trenger noe fra sin partner, tror man.
Men, tror eller føler betyr ikke at det objektiv er slik. Tvert imot- det man føler eller (vil gjerne) tro, er noe man er smart å møte med en vis skepsis, fordi begge er basert på ens subjektivitet. Og ens subjektivitet er den del av sjelen som har tilbøyligheten til å være mest forviklet.
Hvor kommer denne neediness´en egentlig fra ? Hvis vi ville besvare dette på det psykologiske plan, må man sier: helt klart fra det indre barn (Krepsen, astrologisk). Det er noe ( kjærlighet, oppmerksomhet, egenverdi, positiv tilbake meldinger etc) som barnet tror den ikke har fått i oppveksten -igjen: tror - og prøver å hente seg dette NÅ, fra partneren.
At dette er sjanseløst er opplagt: partneren ikke kan gi det fordi den ikke har det, virkelig. Den kan i beste/verste fall late som det har det og prøve å gi det, men det er der bare på lat.
Min fornemmelse er at dette er den kanskje største kilden til misforståelser (som senere kan lede til kamp og separasjon) i parforholdet. Og det pleier å fungere begge veier: begge partner forsøker ubevisst å hente seg fra den andre det de mener de ikke har fått. Dette er super viktig å få med seg, fordi man kan fort sitte med et ensidig bilde (som samsvarer ens egen disposisjon: enten å ta på seg all skyld, eller å gi den andre hele skyld pakka). Alt i parforhold er alltid tosidig. Alle part-ner er gjennom en usynlig lovmessighet alltid i like deler (med ikke samme måte , hver fra sin side, som er- sett fra dine perspektiv – alltid er den andre siden !) involvert 50/ 50.
Og hva er effekten av neediness´en ? Det ene vi kan med sikkerhet fastslår: det eksakt motsatte av det man ønsker. Neediness virker nemlig av støttende. Helt ærlig: hvem av oss har lyst å gi noe til en sutrende, barnslig partner ? Hvor attraktivt er dette? Ikke særlig, kan vi alle svare. Mannen blir kanskje minnet om sin frustrerte mor hvor «lille prinsen « måtte prøve å dekke hennes behov (uten å makte det, selvsagt). Kvinnen får muligens noe far- knapper trykket, stakkars pappa, «han fikk ikke det han ville av mamma», etc etc.. Det finnes maaaaaaaaaaagen av disse uheldige mekanismer der som man kunne fylle flere Knausgård bind med. Og hvis hvis hvis.... man skulle velge å prøve å gi den andre det den tror den trenger (mange prøver seg !)- utifra et gammel mønstre til å please eller andre hyggelig forviklings programmer- gjør man alle involverte en bjørnetjeneste. Fordi det ikke tjener utviklingen til noen: ikke din, ikke den andres (selv om den på kort sikt får det den ønsker seg) og ikke parforholdet. En «lose-lose» situasjon.
Hvis vi tenker et øyeblikk astrologisk skjønner den smarte (S.P.A.C.E.-) utdannete astrologen at dette handler om – og må løses ved- aksen Kreps-Stenbukk.
Forviklingen ligger i Krepsen, siden dette handler om et indre barn som skriker etter noe godteri de mener de har krav på. Og løsningen ligger på å legge vekten på Stenbukken (den indre voksne), eksakt på andre siden av Zodiaken, som kan utligne, utbalansere dette overvekt på den ene (Kreps-) siden av vektskålen. Krepsen tror at den må henter det hos den andre (kan DU gi meg godteri ?). Stenbukken vet at det er ingenting å hente der (slik er Livets & Kosmos´Lov), og at oppgaven er man å konsentrere seg på seg Selv, sin egen vei.
Oppgavene i sin kronologiske rekkefølge:
Oppgave No 1 er å å gjennomskue at man prøver å få sine behov metter hos den andre.
Oppgave No 2 er å finne ut hvilke behov/ temaer dette dreier seg om
Oppgave No 3 gi opp håpet om å få det av (den) andre og trekke projeksjonen
Oppgave No 4 er å finne ut hva man selv kan gjøre på det indre og det ytre plan for å få dette tema – i kjernen og sin essens på plass
Dette er mye å gi opp ! Og de fleste egentlig ikke VIL gi opp noe av kravene. Fordi man er såååå overbevisst på en dypere indre plan at man trenger det og har krav på det.Det å jobbe med seg Selv, gjør -jo mer man kommer i sentrum av seg Selv- at man genuint ikke lenger er trengende, dvs needy. Rett og slett fordi :
a) behovet er ikke lenger det samme
b) man er lykkelig med det man har og er ( det er ikke uten grunn at disse to er språkets viktigste modalverbene. Nesten alt måles via det vi har eller er !)
Den positive effekten av den slags balansering (akse Kreps-Stenbukk !) er – hvis vi ser på de fire hoved plan av det menneskelig eksistens (= tilsvarende i horoskopet de fire kvadrantene) at:
> det hjelper kroppen (= I kvadrant) å slappe av-, forkrampende «jeg må gripe det»
> det hjelper psyken (II kvadrant): det indre sugende behov (i tibetansk mytologi så passende kalt for « rike av de sultende spøkelse») trekker seg graduelt tilbake, fordi det psykiske indre svarte energi hullene, og som sluker alt, er stoppet.
> det hjelper i det reale møte med de andre / partneren (III kvadrant), fordi den andre kjenner at presset på dem («gir meg det jeg trenger «) har minket/ forsvunnet. Forholdet blir mye mer av-spent
>det hjelper til og med meta-psyken (IV kvadrant), fordi det gir karma poeng, i det store og det hele, forenkle opplegget ikke bare for dette liv, men også fremtide inkarnasjoner
Dette er selvsagt ikke visdommens siste ord (det blir enda flere bind....), men det er begynnelse av veien til frihet, en begynnelse som man kan ikke være foruten på denne veien.