Villere enn noensinne
Det som heller
er villere
enn vi noen gang kan bli, drikkende
villere enn vin
Det som filler opp glasset helt til kanten
og så reiser bort
med en skål:
Gå hjem. Det finnes ingenting for deg her.
En perle i skjellet
berører ikke havet
Blir til en perle uten skjell, du,
flytende bevissthet,
flamme blir til møll
hode til tomt skal
fuglen fra rede
kjærlighet levd.
(Rumi, sufi dikter, 13 århundrert i versjon av OR, 21 århundret)
Vi drikker Livets vin, og synes at Livet er til tider helt vilt, at det går helt rundt for oss og de andre, med kaos opp og ned. Det er ikke vi som er ville. Sammenlignet med kosmos er vi tamme som lam. Alt for tam. Vårt livs vin er alkoholfritt, sammenlignet med kosmosets ur gamle og samtidig stadig nye sterkvin. Den er så sterk at Vinmonopolet hadde kviet seg til å selge den. Men det kosmiske Polet selger den daglig, til alle. Og hva gjør vi ? Vi prøver stadig å unngå vinen. Vi prøver fortvilet å vanne den ut, slipe av kantene. Sikre, være trygg, passe på alt, ikke har det vondt, unngår alt som er farlig, uvant, mørkt. Vi prøver å kontrollere det som er villere enn vi kan forestille oss – så lenge vår bevissthet er såpass snevert- ved drikke i små slurp. Vi stopper flyten, istedet for å stupe inn i ekstasen og blir brent av flammen, perlen som forsvinner i havet. Bare slik kan kjærligheten brister frem. Alt annet er små fake pusling....