He who binds himself to joy

does the winged life destroy.

But he who kisses joy as it flies

lives in eternity´s sunrise

William Blake (1757–1827)

Vi har alle en tendens til å prøve å binde oss til lykken.

Vi vil binde kjærlighet til oss ved å låse våre partner, barn eller venner i et gylden bur sammen med oss.

Vi vil binde lykken ved å kjøpe og holder fast ved våre eiendeler: hus, hytte, båt, sparekonto- så at vi alltid kan holder denne materielle lykken fast.

Vi prøve fortvilet å binde oss til livet og helsen -med alle middler å holde fast, selv når hjerte ikke lenger slår og pusten ikke ånde av seg selv mer.

Men kosmos´ loven fungere på motsatt vis: jo mer vi prøve å fiksere lykken, legge bånd på den, jo mer taper vi den. Lykken lever etter andre lovmessigheter. Frihetens lov.

Et fransk ordtak sier: « L´amour c´est enfant de la liberté « - kjærlighet er frihetens barn.

Lykken flyr, den flyte, den kan ikke kalkuleres og kontrolleres.

Det ligger i fuglens natur å fly. Og skulle lykkens fugl velge å lande på din hånd, gjelder det å kysse nåden som øyeblikkets gir fri.

Og når lykkens fugl reiser igjen, må man la den dra, uten å sørge og uten forventing....

William Blake var et genialt mystisk dikter og maler. Han ble i sin tid betraktet som «mad», noe som er ikke så rart, hvis man ser på hans nedstigende måneknute i Vannmann. Heldigvis for han personlig og for oss kollektiv- som kan nyte av hans mystiske kunster, klarte han å kanalisere sine forrykte innsikter, nei: ut-sikter i en ustoppelige kreativ prosess og output. Der kan han og vi takker Blake´s astrologiske tyngdepunkt i LØVEN tegnet av kreativitet (Neptun, Mars, oppstigende måneknut og Ascendenten, som ren teknisk er på siste grad i Krepsen, men må allerede tolkes som Løve !).