Terapi på bærtur ?
Negativet
Det finnes to hoved motorveier eller motiver når man skal jobbe med selv utvikling. Det ene strengen har å gjøre med at man går inn og bearbeider det negative i individet. Ordet «negativ» har i mitt bruk ikke noe nedverdigende over seg, men blir kun brukt som polaritet til «positiv». Akkurat som man sier: yin og yang. Ikke bedre, ikke verre. Bare annerledes.
Å jobbe med det negative er den mest vanlig tilnærming i neste alle terapi former. Man fiksere seg på sårene, traumer, systemiske skygger etc. Dette prøver terapeuten og klienten å rette opp etter beste evne.
Spørsmålet jeg stiller meg i denne sammenheng er i hvilken grad det å ha så mye fokus på det negative tjene sjelens utviklingen. Eller om dette bare er en «fiksering» som bidra til å sementere det som er allerede i ubalanse. Det finnes en bok med den geniale tittel «We´ve had 100 years of psychotherapy and still the world is getting worse «, skrevet av en av USA s mest respekterte neo-Jungianer, James Hillman. Er vi kanskje på blåbær tur ved å fiksere det terapeutiske blikket stadig på det negative ?
Mørke & lyset
Analogien som jeg stadig kommer tilbake for meg, er den av forholdet mellom mørket & lyset natur. Og nå mener jeg natur både i overført som i konkret betydning. La oss si man befinner seg i ett mørk rom. Uansett hvor mye man skriker, bekjemper det dunkle, eller prøver å fikle med det, så blir det ikke lysere for det. Det virker rett og slett ikke. Det eneste som virke er å slå på lyset. Der forsvinner det mørke automatisk.Det mørke forsvinner fordi dens komplementær prinsipp, lyset, har erstattet den. Det er ekte magi, selv om vi oppfatter dette som helt hverdagslig. Så normalt er det at vi ikke ofre det en tanke. Men det hadde kanskje vært smart å gjøre. Det mirakuløse skjer jo hele tiden, i det mest vanlige og hverdagslige, men vi er blind for det. Fordi vi er ikke bevist det.
Lyset blir født gjennom bevissthet.
Eller tenk at du er alene en mørk natt, ute i naturen. Det er ingenting du kan gjøre med det. Det er bare sånn. Det er bare å vente på at solen (=lyset) går opp igjen neste morgen. Og det gjør det, garantert.
Men hva har denne analogien med arbeidet med sjelen å gjøre ? Det mørke et synonym for traumer, sår, forvikling som psyken bærer i seg. Psykologien (og alle andre type terapi) prøver hele tiden å gjøre noe med dette mørke. Men kanskje er det like lite vits som det å prøve å kutte med en saks eller kniv gjennom det mørke, og håpe i sin naivitet på det beste. Det blir ikke lysere for det...
Kanskje det er mye smartere å stille seg spørsmålet hvordan man slå på lyset ?Kanskje hele psyko verden skulle begynne å svitsje over til et paradigme som fremmer det positive i mennesket- i den viten at det får -helt automatisk- det mørke til å trekke seg tilbake !Kanskje er alt som skal til at man «bare slå på lysbryteren».
Dette er ikke til å forveksle med såkalt positiv tenkning. Positiv tenkning går ut på at man prøver å manipulere og overbevise seg selv om noe man ikke er. Man prøver å hammere inn i seg selv at « det er en fantastisk dag og jeg er full er selv bevissthet « når men egentlig føler seg som man har akkurat klatret ut av doen. Det er bare selvbedrageri, og hjelpe ikke stort, på sikt.....
For astrologi interesserte, skal det være notert «på si» at vi kjenner dette komplementær prinsipp også fra arbeidet med måneknute aksen: utviklingen av det oppstigende måneknuten løfter automatisk den nedstigende ut av sin forviklings sump.
Lysbryteren
Dette høres kult ut i teorien, men hvordan skal en slik arbeid ser ut, helt konkret ?
Jeg tror at det har å gjøre med å kultivere, individets potensialer, dyrke dens gaver og begavelser.
Men hvor mange terapeuter gjør det ? Ikke så mange, er min fornemmelsene. Ved å være stadig så ueber-fiksert på det vonde og mørke skyter terapien oftest forbi målskiven.
Kanskje det har å gjøre med terapeutens ubevisste ønske å selv holder fast på sine skygger ? Sementere man den andres forvikling kan man forblir der selv, kanskje ?
Uansett, så er jeg relativ sikker at psykologiens fremtid ligger i det å hjelpe søkende å finner lysbryteren i seg selv. Prosessen hadde vært som å bruke en dimmer hvor lyset etterhvert blir sterkere og sterkere.Og jo sterkere et mennesket begynner å lyse (med sin solkraft) jo mer lyser man den andre, verden og kosmos opp.
Kronologien er:
1. jeg lyser
jeg deler mitt overskytende, overskutts lys med de (n) andre
verden blir kollektiv lysere av summen av individenes lys deling
kosmosets evolusjon drives fremover
For dette finnes det heldigvis mange geniale redskap. Om mange av dem har jeg skrivet i tidligere blogger (s. innlegget fra 4 mai « angst & kjærlighet, del III: sjelens utvidelse» ).Og den gode nyheten er at de universell tilgjengelig, mange av dem uten at det involvere store eller noen økonomiske investeringer. Det eneste (som er mye) som trengs er energetisk investering.