Trauma & sår LAg

Modellen er organisert slik at de mest overfladiske sårene ligger øverst. «Overfladisk» betyr i denne sammenheng ikke «mest tåpelig», men «nærmest sjelens overflate». Det er viktig å differensiere på denne måten, fordi det impliserer at det som ligger nærmest overflaten er

a) mest åpenbart

b) mest synlig

c) mest bevisst/kjent

d) (stort sett) lettest å jobbe med

Modellen & metoder

1. biografiske sår

(post barndom: skilsmisse, sykdom, ulykke, overgrep, vold etc)

metoder> psykoanalyse, samtaleterapi, partnerskapsterapi, behaviorisme, «ego»-terapiformer, traumeterapi (Peter Levine)

2. barndomstraumer & sår

metoder> psykoanalyse, samtaleterapi, behaviorisme, «ego»-terapiformer, neo-haviorisme, NLP, traumeterapi etc

3. intrauterine & fødselstraume

metoder> holotropisk pusting a la Grof

4. familiesystemiske sår fra tidligere generasjoner

metoder> systemisk arbeid a la Hellinger

5. tidligere inkarnasjoner

metode> reinkarnasjonsterapi, regresjoner etc

Dette er selvfølgelig bare en modell, med alle sine fordeler og ulemper. Fordelen er at den kan hjelpe med å gi en viss struktur i et område som i sin natur er veldig tåkete. Vi må derfor utvikle en slags gramatikk for det ubevisste. Og akkurat som for alle andre typer gramatikk (språk, musikk o.s.v.) trenger man forståelsesstrukturer. En modell er en slik struktur.

Ulempen er bl.a. at modellen ofte blir forvekslet med virkeligheten. Modellen er bare et abstrakt bilde av virkeligheten. «The map is not the landscape» som det så treffende heter.

Overordnede metoder

Det finnes en del terapeutiske redskapene som er mer egnet for visse lag av terapeutisk arbeid og ikke fullt så brukbart på andre. Og så eksisterer det instrumenter som er såpass universelle at de kan etter min erfaring stortsett brukes på alle plan av terapeutisk arbeid.

- Astrologi: Astrologi reflekterer individets grunnmønstre på en overordnet måte. Dette grunnmønsteret speiler seg på alle plan av sjelen, fra det mest overflatiske (biografiske hendelser) til det dypeste, som for eksempel inkarnasjons omspennde karmiske “gjenganger”. Dermed kan vi - uansett hvilket nivå av traumer/sår vi jobber på - bruke astrologiske indikasjoner for relativt raskt å forstå hvilke essensielle forviklings/ utviklingstema individets evolusjonssmatrix som skjuler seg bak hvert spesifikke sår. Dermed er det mulig å betrakte sår & traumer fra et helt annet perspektiv: ikke bare som noe som tilfeldigvis rammet vedkommende, men som noe som hører til i en større meningsfull utviklingssammenheng og som skjer i samsvar med, og innenfor, individets skjebnesprosess.

- Konstellasjoner: fordi man kan (med en viss erfaring, kreativitet, og mot) sette opp stort sett «alt». Om det er et barndomssår eller en ekspartner, bestemors første forlovede som druknet på sjøen , en fødselsprosess, det nest siste inkarnasjon, salg av hyttetomten, eller siste nattens drøm, så er det mulig å belyse og sette i gang en løsningsprosess via en konstellasjon.

-Indre reise: er mer universelt enn man ev. skulle tro (ved første blikk). At det egner seg til å jobbe med barndom, biografiske sår og systemiske temaer, er kjent. Det er også mulig å gå i de «indre rommene» av fødselsprosessen. Man kan til og med «forlenge» veien ned trappen «forbi familiesystemet» og støte på enda dypere lag: tidligere inkarnasjoner, kollektivt materiale (opplevelse av arketypene; «asana kronikk» : all viten om menneskeheten som er tilgjengelig), minner fra evolusjonære stadier i dyre-, plante-, mineralriket etc...

-Pustearbeid (holotropisk/ rebirthing): pusten er en av kongeveiene inn I sjelens prosesser. Den kaller ikke uten grunn for “ånden”. Pusten forbinner et menneske med sin ånd. Og siden ånden er den mest omfattende delen I trefoldigheten av kropp-sjel-ånd inkludere arbeid med ånden alltid både kropp og sjel. På hvilken terapeutiske arbeids plan man stille seg inn, velger man selv (eller I samsvar med sin terapeut). Etter en halv times holotropisk hyperventilasjon er man såpass I transe at man kan ledes (av terapeuten) til hvilken som helst plan av ens sjel.

• Mate dine demoner/ Damion arbeid: et fantastisk redskap basert på en tibetansk buddhistisk teknikk fra 900 tallet. Teknikken tar utgangspunkt i å gi sine redsler en form, en kropp, et ansikt (demon) og så jobber med å forvandler formen (og innholdet/angsten de representere symbosk) ved å “mate” demonen til den er mettet.

Også I denne sammenheng gjelder det etterhvert - hvis man ønsker å jobbe med terpeutisk virkningsfull å bli en «master of the options», en «mulighetenes mester», som til enhver tid kan plukke det redskap som er mest passende for individet, utifra det store (makroskosmiske) og det lille (mikrokosmiske), aktuelle bildet.