Den Norske Nasjonal Psyken I: Hytta

Fra 20-27 mars blir det ingen spaceblogging. Jeg drar på hytta, på fjellet. Vinterferie.

Som mennesket som er ikke født med ski på bena og som liker å kontemplere det symbolske bak overflaten, synes jeg at det Norske «hytte « tema er et meget interessant fenomen. Jeg vil nærmest påstår at en av de ubevisste Norske kollektive rituelle setninger er : Vi drar på hytta.For en Nordmann/kvinne er dette en av de mest vanlige setninger. Man kaste ikke bort en tanke på det. Jaja, selvsagt, dra på hytta.

Jeg tror at den setningen er litt magisk.

Men hva er hytta egentlig et symbolon for, i vår tid ?

La meg legge frem min hypotese her med engang:

Hytta er et symbol for ikke-hverdag. En annet måte å si ikke-hverdag er «helligdag».

Hverdagen er hjem og jobben. De vanlige løypene man kjører hver dag, med storsett forutsigbare energier. Du vet 100 % hva vi snakker om, ingen tvil.

Hverdag og helligdag er polariteter. Alt i dette Livet er bygget på polaritet prinsippet. Maskulin-feminin, penis-vagina, dag-natt, innpust -utrust etc..Det er derfor Yin og Yang er det mest universale av alle symboler.

Som med alle polaritetspar er balanse et nøkkelordet. Alt på jorden prøver stadig å være i likevekt. Har det oppstått en ubalanse, strever energien med engang etter å gjenopprette balansen. Dette gjelder faktisk på alle plan: det biologiske, det psykiske, det spirituelle.

Jeg vil postulere at «hytta» er Norges balansepunkt til et stadig mer hektisk hverdag.

Jo tettere hverdagen blir, jo mer stressete folk er «til daglig», jo mer behov har man for sin hytte.

Men, hvis hytta blir for lik hverdagen, kan den ikke lenger oppfylle sin balansere funksjon.

Hvis man har TV, Internett, garasje og alt annet som man har i hverdagen også på hytta, og man storsett ender opp med å gjøre det samme som hjemme (foreldrene ser på TV, barn sitter på data, maten fra samme supermarked kjede, man har mobil dekning og er dermed tilgjengelig for alle hele tiden etc), bare med en litt annet setting rundt seg , mister hytta sin hovedfunksjon for den individuelle og kollektive Norske psyken.

Jeg vil derfor påstår at Arne Næss gjorde det «akkurat riktig»: jo lenger vekk hytta er fra hverdagen,

jo mer primitiv (som antidote til alt det siviliserte), jo mer man virkelig bevisst skru av alt det som hører til hverdagen (mobil, data, jobb etc) jo mer degenerativ -i forstand av en fysisk, psykisk og spirituelt balansering- virkelig blir det.

Hytta er et hellig sted som huser polariteten til hverdagen: de hellige dagene. Vi trenger flere hellige dager. Som balansepunkt til u-hellige (heldige ?) hverdager. Som ventil til den overopphetete Nasjonale Psyken (som den globale oppvarming er et treffende symbol for)

Jeg gleder meg til å hente vann fra kilden, fyre kun med ved, fryse litt, ikke sjekke epost og la mobilen ligge i bagasjen !