Bindinger, del I: Rottenfella

Det er ikke uten grunn at Norges mest populære ski binding heter «rottefelle».Her handler deg seg -etter alt jeg kan bedømme-om en konstruktiv binding som tjener en bestemt funksjon.

I menneskelige relasjoner er bindinger -mild sagt- litt mer komplisert og litt mindre lett å løse enn en skibinding. Som de fleste har erfart på egen kropp & sjel (og observert hos andre): løse seg et parforhold opp, betyr det ikke nødvendigvis at bindingen er dermed løst. Tvert i mot: erfaringen viser at mange sitter i relasjons rottefellen i årevis, i tiårs-vis, ( kanskje: livs-vis) etter at partnerskapet formelt er avsluttet. Vi tror -eller heller: håper litt naivt, hilsen til det indre barnet !-at vi er ut av bindingen med skoen, bare fordi vi har formelt "gjort det slutt" Men den psykiske realiteten ofte er: vi sitter mer i klister enn noensinne. Shit !

Har snakker vi -med andre ord- om dysfunksjonelle bindingene, som i sin virkning er destruktiv. Den suger rett og slett, bokstavelig og metaforisk. Den suger nemlig uante (hvis vi bare hadde ant hvor mye...) mengder av psykisk energi. Faktisk så mye at den drenere en mer eller mindre stor del av ens livsgnisten. I tillegg – og det blir ofte ikke sett tydelig nok- blokkere uoppgjorte gamle bindinger den nåværende parforhold. Eller -hvis man ikke er i en ny relasjon- potensielle fremtidige parforhold. Det er som om ens indre partnerskaps person (en av de tolv store del personligheter som eksistere i hvert mennesket) fortsatt er på det indre plan engasjert, bust med det som ikke enda er gjort opp i det som var. Den prosessere, jobber ubevisst fortsatt med det som ikke er løst. Konsekvenser er at man ikke virkelig klarer å være helt tilstede i det som er. Dermed får den nåværende par relasjonen ikke oppmerksomhet fra ens hele partnerskaps person (som det jo egentlig fortjener), men for eksempel bare av halvparten av ens kjærlighets kapasitet. Eller -hvis det er mange løse ender fra før- kanskje bare 20% eller muligens kun 5 % av ens «hjerte».

Og det ikke fordi man ikke vil, men fordi man ikke kan, psykisk sett. Den indre partnerskaps personen er opptatt med gamle bindinger.

Jeg har jobbet terapeutisk med folk som hadde så mye uoppgjort partnerskaps søppel fra tidligere relasjoner at deres indre partnerskaps person rett og slett var totalt mettet med det som var engang.

Det var engang...en kjærlighet, eller det som prinsen og prinsessen som trodde det var. Men så var de egentlig bare barn og ville leke litt...

Hos noen er så å si all partnerskap energi, hele 100 % bunnet opp i gamle bindinger. Rottefellen, altså. Og uansett hvem de treffer, blir kjent med, uansett hvor «riktig» vedkomne virker på alle plan, resonansen, kjemien stemmer -så gikk det ikke. Den potensielle partneren forsvant. Men hvorfor, hvorfor, hvorfor går det ikke ?

Fordi den andre«luktet», kjente ubevisst at det ikke fantes noe plass for han/ hun hos den andre. Intuitivt skjønte den potensielle partneren at dens andre relasjons person var «totalt tett», at det fantes rett og slett ingen åpning for vedkommes partnerskaps molekyl, inge sjanse å tilknytte seg .

Stay tuned for neste episoden i Spacebok...i en av de neste dagene...