While at our friend´s Leonie and
Martin in La Croix Valmer, we spent several hours this morning
feeding a large fire, burning the underwood of the garrigue,
branches of oak, cork and mimosa that had been cut on the land last
week. Every spring, while the earth is still wet from the winter
rains and not yet dried out by the summer sun and the mistral,
the local authorities demanded a clearing of the land owners in
order to prevent fires that regularly torch the mediterran during the
summer.
While sweating away and feeding the
fire, I reflected on the symbolic meaning of what we were doing. It
occured to me that we might be performing a ritual that not only
served a practical purpose but a symbolic one, as well. My sense is
that this relatively small fire might -so to say-serve as a
homeopathic dosage that redeems the fire energy symbolically from not
having to explode in a larger catharsis during the summer. The sum (I
first wrote: «the sun» !) of all the small fires might thus add up
and alchemically «satisfy» the fire principle. Cosmos seems to work
like that on all levels, individually and collectivly, in humans and
in nature: once the archetypical principle has been fed to the degree
where it is satiated, there is not more need for it to act out in
destructive ways. As human beings -being gifted with the capacity to
understand- we can take responsiblity in that way, both for ourselves
and the world.
Ordene JA og NEI kan virke til å være
moren og faren av alt polariseringen. Kanskje ikke helt mor og far,
det er vel Yin og Yang, ur polariseringen etter enheten bler
blitt forlått, men i hvert fall kan vi konstater at det gjelder i
henhold til vår daglige realitet.. Der er JA og NEI de store
knaggende som vi henger vår oppfatning av Livets lykke på. Enkelt
sagt: får man JA fører det til lykke/glede, får man en NEI
resultere det subjektivt sett til en nedtur:
Min mor var homeopat, og en del av meg
er det også. Homeopati representere kanskje den mest metafysiske
metoden å behandle fysiske plager og ligger dermed min personlige og
transpersonlige interesse veldig nær.
Magnetisme er et tema som ligger dyp
forankret i Skyttens gamle Skorpion fortid. Det betyr at man «fra
før» (* dette er et relativ begrep, og kan mener alt fra tidligere
livsfaser over barndom til tidligere inkarnasjoner) har et
tilbøyelighet til å trekke til seg andres energier. Det er som man
logger seg inn i den andres underverden, suge dens psykologiske
skygger til seg. I konsekvens er det ofte svært vanskelig å skille
mellom hva som er ens eget materiale og hva som hører til den andre.
I første omgang skjer det helt ubevisst, man legge ikke merke til
at det skjer. (dette «første omgang» kan i real-tid vare et helt
livstid). I andre omgang, for eksempel etter noe selv utviklings
arbeid, er det mulig at man våkner til noe som ligner en
realisasjon: man blir bevisst at man på en eller annet måte
tiltrekker seg andres psykologiske søppel eller projeksjoner.
«Gjerne» da fra sine partner, familie medlemmer, venner, arbeids
kolleger etc.. Selv om man har blitt litt mer
Is there something like a truly happy
childhood ? Does it exist ? And if it does, where would thin this
magical landscape lie? Even more enticing question: how does one get
there ? Is there a magic formula ?
