Partnerskap er kanskje vår mest krevende - og potensielt mest lønnsomme - oppgave. Mennesker er såpass tiltrukket og skremt av parforhold, fordi man på ett eller annet plan vet hvor mye potensial som ligger i det. Alle potensialer har to sider. Den lyse siden er frøet som bærer i seg alt som er mulig av lykke og utvikling. Samtidig skjønner man (selv om man prøver hardt å ignorere det) at potensialets mørke skyggesøsken også finnes, og det kan eskalere/eksplodere når som helst (heldigvis er det ikke virkelig snakk om «når som helst», men det utløses i samsvar med en overordnet logikk og lov(e)messighet). Vi kaller kjærlighetens underside vanligvis for partnerskapsproblemer. I ekvilibrium sammenheng forstås disse utfordringer som skjulte potensialer som kun utagerer for å kunne bli hentet ut av relasjonens mørke kjeller.Enda en liten realitetssjekk: I en parrelasjon trenger man ikke bare å forholde seg til hele sitt eget problem/potensial-spektrum (noe som er utfordrende nok), men man møter i tillegg problem/potensial-spenningsfeltet til sin utvalgte. For ikke å snakke om det psykospirituelle faktum at partnerne speiler hverandres potensialer og skygger.Er det rart at vi opplever partnerskapning som en forvirrende prosess? Hva er mitt, hva er ditt? Når er det en projeksjon, når er det virkelighet? Hvor går grensesnittet ? Hvordan vikler man den enes psykologiske bagasje fra den andres ? Jeg vil ikke gjøre det mer komplisert enn det er, men samtidig er det ikke mulig å finne varige lykkelige løsninger i par-relasjonen så lenge man naivt «håper på det beste». Det er kun ved å bevisst lære seg å forstå grammatikk og jobbe med dynamikken som ligger bak partnerskapet, at man har en sjanse.Den gode nyheten er at partnerskapsutvikling ikke bare er dobbelt så krevende, men også potensielt dobbelt så lønnsomt. I beste tilfelle blir det hele til en trippel-w: win-win-win . Bevisst partnerskapning kan både gi den personlige utviklingen til begge de involverte individene et enormt boost, samt føde «det tredje», noe helt nytt, en unik frukt som vokser frem fra den spesifikke alkjemien av nettopp disse to menneskene. Det best mulige symbol for dette «magiske tredje» som ligger potensielt skjult i en kjærlighetsrelasjons kjerne, er barnet. I deres felles barn ser partnerne 1) seg selv, 2) den andre og 3) noe helt for seg selv, som fødes av alkjemien av begges potensialfrø. Fellespotensialet synliggjøres. Derfor lyder partnerskapets best mulige ligning: 1+1 = 3. Selvsagt kan dette «barnet» også være noe annet som partnerne føder inn i verden; et prosjekt, et budskap, osv.