Mitt latest & greatest arbeidsteori rundt tema adopsjon er det følgende: barn blir adoptert (selv om det er kryss-kross over mange kontinenter) primært av mennesker som har allerede vært relatert til vedkomne sjel i tidligere inkarnasjoner på en eller annet signifikant måte. Å erkjenne denne sammenheng kan hjelpe å hoppe over det familie systemiske dilemma av ”tilhørighet” til den biologiske familien, og ikke-tilhørighet til den adoptiv familien. Der er det nemlig ingen dilemma mer – bingo ! Man må bare erkjenne denne (litt usynlige) sammenheng -og så løser hele familiesystemiske floken seg opp. I så fall er man nemlig tilhørig til både adoptiv og biologisk familie- bare på litt forskjellige plan. Men det er en tilhørighet uansett, og har dermed ingenting med tilfeldighet å gjøre ”hvor man lander” som adoptiv barn. Under den store (regn?)-buen er de ett fett. Eller fat. I hvert fall: fett nok ! Har en chill kveld !

PS: bare så at det er sagt, det finnes ingen kjemiske tilsetningsstoffer utenfra som bringer slike teorier frem i meg. Det holderlangtpåvei å være det som jeg kaller ”meg”. Resten kommer av seg Selv.