Ku skinn terapi


Jeg har i det siste utviklet en ny terapi form. Jeg kaller det – no kidding- kødding- ku skinn terapi. Det går ikke nødvendigvis ut på at jeg skal dra skinnet over ørene til mine klienter. Eller tar livet av deres gyldene kalver (personlig kjenner jeg meg ferdig med det gamle testamentet). Eller at deres( eller min) skinn bedrar.
Eller kanskje… ?
Uansett, denne terapi formen fant jeg opp i et Fisk-Vær-Vannmann moment (har jeg andre enn det ?). Jeg satt overfor en klient og prøvde å tydeliggjøre et poeng om å skifte resonansfelt. At vedkomne trengte primært å bevege seg ut av det gamle energi feltet og inn i noe annet. Akkurat som man kan skifte indre resonans felt (s. siste innlegg), kan man nemlig gjøre det også på det ytre plan. Og det kan hjelpe godt med å sette i gang noe. Det er ikke bare det indre som virker på det ytre, men også det ytre som virker på det indre. Uansett- bak stolen min hadde jeg en kurv med kjegler med påklistrete øyer- som skulle representere…æ...representanter. Så grep jeg på impuls noe kjegler og satt opp energiene, menneskene, temaer på ku skinnet. Og det som er bra med ku skinnet er at den har tydelige farge felter. Så jeg lot kjeglene hoppe fra felt til felt, fra svart til hvit (eller omvendt): det er der du må bort fra… og så…bevege deg over ditt….og ser på det, her….etc..etc
Og det kjennes som om det virket ! Det var som å spille psykisk sjakk.
Det vitende felt som ku skinn. Den gode Bert H. snur seg i sengen, full av bekymringer hva folk gjør med hans systemiske alvor….

Nå sitter jeg på et annet ku skinn, i gildehallen. Det brenner i vår provençalske sandstein peis, og snart skal vi grille noe fersk lamme kjøtt fra Jaren på det (uten skinn !). En 94 punkter spansk tinto er dekantert og lufter seg.
En skinn for alle, alle for en skinn.