Hvorfor folk som driver med selv utvikling kan være de lykkeligste menne-sker på jorden
Heldig er de som får lov til å drive med selv utvikling. Får lov ? Nei, gir seg selv lov, skulle man heller si. Fordi: alle har lov. Selv om det ikke er eksplisitt lovfestet i noe lovbok (såvidt jeg vet) så våger jeg å postulere: i prinsipp har alle mennesker lov å drive med selv utvikling. Hvis man ville uttrykke seg litt naivt, måtte man si: det er fantastisk at vi lever i en tid & rom hvor i prinsipp alle har mulighet til det. Politisk og sosial motivert mennesker innvender sikkert nå: jaja, det er lett å si når mange lever i Norge. Det finnes mange andre steder i verden hvor folk kan ikke unne seg luksusen å drive med selvutvikling. Denne tankegangen er ett å forstå, men jeg er ikke enig. Selv utvikling er nemlig noe man kan drive med stort sett under alle type ytre forutsettinger. Tenk på all de mennesker som driver med meditasjon eller yoga på steder i verden som vi oppfatter -i vår arroganse- som «fattig». Men fattig er den som ikke be-fatter seg med selv utvikling, «bare» fordi den er opptatt med å sikre sine trygge livs standart og kjære spenn. Det er det kanskje ordet «fattig» virkelig betyr. Man be-fatter seg meg noe som man ikke opp-fatter som virkelig meningsfullt, men gjør det likevel fordi man har fanget seg selv i denne fattige selv- oppfatning.
Noen er rik, men fattig. Andre er fattig, men rik. Ofte viser det seg at det materielle heller en hindring til selv utvikling, enn en incentiv. Derfor må vi konstatere: alle har muligheten, på sin måte og i samsvar med sine indre og ytre omstendigheter.
Noe er ikke bare litt, men det meste
Kanskje en litt dada´istisk (dadaisme var en kunstretning som tok utgangspunkt i det absurde ) overskrift, men etter å lest avsnittet, blir meningen tydelig.
Ikke at alle benytte seg av sine magiske privileger. Ok, alle utvikler seg, mer eller mindre, hele tiden. Men det å bedrive bevisst & pro-aktiv selv utvikling, det er det få som virkelig gir seg selv friheten. Ikke fordi man ikke kan (alle kan!), men fordi man ikke velger det bevisst. Man prioritere ubevisst annerledes. Og dette ubevisste er basert på gamle programmer.
Det er litt synd. Legg merke til at «synd» i sitt opprinnelige etymologiske (=ordets) betydning mener « mangel». Uten moralsk klistrelapp. Synd er en mangel
Og siden vi mennesker som lever under polaritetens lov alltid mangler noe (den andre polariteten nemlig, når vi er på den ene polariteten), lever vi alltid « i synd». Men det er ingen grunn (eller: all grunn ?) til å synes synd på seg selv.
Det å ikke tar seg tid og frihet til selv utvikling (og dens implisitte mål: selv- realisering) er en mangel. Man mangler noe. Og dette «noe» er ikke bare litt, men det meste. Hvis det er en ting mine mitt arbeid med selv utviklingsarbeid har lært meg over de årene så er det: at det største dilemma, det groveste mangel i menneskets liv er det som ikke har blitt utviklet. Og den delen er for de aller fleste mennesker proporsjonalt mye større enn det som har blitt utviklet. Jeg ville tippe at de fleste mennesker i ett land som Norge utvikler i løper av sitt liv utviklet kun ca 20 % (mas o menos) av sine potensialer. Dermed forblir 80 % ikke utviklet og i tornerose søvn. Det er selvsagt bare en tall og bare ment som en orientering. Tornerose var et vakkert barn, ingen tvil om det. Men så lenge hun sover (hundre år), nytter denne skjønnheten hjertelig lite. Kun en på alle måte våkne tornerosen, er en verdt å kysse. Og for å bli såpass våken (buddhistene kalle det awareness), må tornerose begynner med selv-utvikling. Derfor er prinsens kyss bare begynnelsen på en lang og forhåpentligvis spennende vei.
Lykkens Ligningsetat
Men hvorfor skulle egentlig mennesker som driver med selv utvikling potensiell være de mest lykkelige mennesker på jorden ? Egentlig relativ enkelt: fordi ingenting gjør mennesket lykkeligere enn ut-vikling. Eller omvendt sagt: ingenting gjør mennesket mer u-lykkelig enn å være forviklet. Og forviklet er vi alle. Hver på sin særegne måte.
Det hele koke ned til to døds logiske ligninger:
Graden av et individs ulykkelighet står i direkte korrelasjon til mengden av sine forviklinger
Graden av et individs lykke står i direkte korrelasjon til mengden av sin utvikling
Forvikling og utvikling er et polaritets par. Dvs:de henger alltid sammen. Klarer individet å forløse sine forviklinger fra sitt lille fangete, sårete «jeg/ego», og ut-vikle seg til en stor, ekspansiv Selv, er konsekvensen en mer og mer ekstatisk tilværelse . Eks- stase betyr «ut av det faste, begrensete » (statiske). Unødvendige begrensninger løser seg opp i det ubegrensete, i kosmos.
Vel verdt å merke i denne sammenheng: kosmos i samsvar med jorden. Lykken og ekstasen er uten verdi for mennesket hvis den ikke kan virkeliggjøres på jorden. Lykken finnes aldri i fremtiden, men kun i her og nå. Prøve man å prosjektere sitt håp på lykken inn i fremtiden eller det hinsidige , er det kun en flukt forsøk, og tjener eksakt det motsatte: ulykken.
Analogi kjeden
Stasis Ekstasis
det faste det som har beveget seg ut
forvikling utviklingen
ego Selv
ulykkelighet lykke
jord-bunnet kosmos
Forstår man denne sammenheng, er det logisk hvorfor genuint selv-utvikling uvegerlig fører til lykke.
PS: Det finnes bare en ting som er bedre enn å drive med selv-utvikling. Og det er å drive med andres selv-utvikling ! Haha...
Men seriously, og bare så at det er sagt: ingenting er mer Selv utviklende enn å kunne drive med selv utvikling som et yrke. For et fantastisk privileg (selv om det selv valgt) å kunne dykke inn & ut av det psyko-kosmologiske og samtidig tjene sitt levebrød på den måten. Jeg har lært mye ved å jobbe med meg selv. Men det å formidler selvutvikling og sin grammatikk til andre, fyrer enda mer opp under prosessen, og gir -etter min erfaring- enda mer utbytte i henhold til sin egen utvikling. Slik blir det (forhåpentligvis!) til en win-win. Man deler sine innsikter med andre, og vinner selv-innsikt, i tillegg. På den måten låser man sammen -men hver i sine rom- opp dører til sjelen & kosmos. Magisk !