Finnes det viktigere indre arbeid enn med sine demoner ?

Jeg tror at det å arbeide med sine indre demoner er det viktigste psykologiske arbeid man kan gjøre.Mine & dine demonen -eller skyggene som C G Jung hadde kallt dem er den (same shit,different wrapping !) er det ene, mest vesentlige faktor som blokkere det individuelle & kollektive utvikling til et realiserte Selv og verden.

Jeg sier bevisst «mine demoner» fordi de hører til MEG (og dine til DEG...heldigvis !). Det finnes nemlig egentlig ingen demoner «der ute « (andre mennesker, eller spøkelse). Null og niks, nada & rien. Det som vi oppfatter som demonisk i verden (min mor, min eks mann, Hitler, the ghost of Canterville...) bare speiler mine indre demoner, kaster tilbake min egen skygge. Derfor kan man jobber seg ihjel ved å forsøke å forandre «verden» eller «den andre». Det er ingenting vi kan utrette der ute, ingenting å forandre. Fordi man ser - til syvende og sist- bare seg selv i verdens speil. Du kan pusse og polere speilet opp og ned. Hvis det som speiler seg der (nemlig DEG) forblir det samme, og ser sur ut, nytter det hjertelig lite. Punktum. Dermed er det eneste som virkelig «make sense» (med uttalt «e») å «face» (for å si det i Røkke Norsk) og jobbe med sine indre demoner. Blir de forløst, forandre seg også speilbilde. Og dermed Alt.

Hva som er «årsaken» til at demonen har oppstått i sjelen er egentlig ikke så viktig. Det finnes alltid en årsak bak årsaken. Følger man årsaks lagene dypere og dypere innover og nedover, lander man etterhvert hos Adam og Eva og arvesynden (I´m not kidding- men det hadde tatt for lang til å forklare nå. Bare så mye: som mennesket som ikke lenger lever i enhet med Alt (=paradiset) har vi blitt kast inn i verdens polariteten. Så lenge vi lever i polariteten, kommer det alltid til å eksistere Yin og Yang, mann og kvinne, venstre og høyre, helse og sykdom og god og vondt.. Dermed ligger den dypeste årsaken for at vi har «demoner» eller «problemer» i det hele tatt i det faktum at vi er mennesker som har falt ut av enheten. Og så lenge det er slik kommer det til å alltid eksistere en skygge for hvert lys....)

Derfor er det viktig å ikke fokusere kun på et bestemt «årsak» (mor, eks mannen, min gal bestefar,fødsels traume, overgrepet etc) når man jobber med sine skygger/demoner. Der går man seg fort vilt som rødhette i skogen. Og tror at man har forstått «hvorfor». Det vesentlige er å jobbe symbolsk (som er ikke konkret relatert til et bestemt person eller situasjon) med demonen, så at energien har en sjanse å forvandle seg. Hver demon som man ser lenge nok i øye forvandler seg etterhvert til en kraft, en hjelper, et potensial. Altså det motsatte av det den opprinnelig virket til å være. Har man virkelig forstått og realisert dette, forandre hele verdensbilde seg til noe som alltid drifter i retning utvikling og vekst.

Heldigvis finnes det en del meget kule, spennende og effektive redskap. Tidens ånd står på «klokke forløsning «(Vannman tidsalder). Men hver av oss må gjør sitt arbeid. Det er alt. Og det eneste man kan og skal gjøre. No more, no less. Men det skjer ikke av seg selv. Det frie menneskelige vilje i hver individ må velge selv. Valget vil avgjøre i hvilken retning spiralen av sitt liv beveger seg: oppover eller nedover. Hver av oss er fri. Og selvansvarlig. Ingen andre å skylde på (too bad...)

Summen av de forløste individuelle demonene løfter de kollektive skyggene (klimatrussel, krig, grådighet, vold etc) ut av det mørke. Jo større den summen blir, desto mer driver evolusjonen menneskeheten fremover mot sin bestemmelse.