Neptun i 7.hus: Det mystiske møte


Passende til tidens ånd på en skjærfredag, høres overskriften ut som tittelen på en billig påske krim. Men i grunnen dreier Neptun i det 7 felt seg om at individet skal lære å bevisstgjøre at ALT man møter er en del av Livets mysterium, et bokstavelig ufattelig mirakel. Via Neptuns ´stadig omskiftelige utkledninger («kamelon-effekt» ) kaster kosmos´ grenseløse hav stadig kaster dette «Alt» på stranden av individets 7.hus. (at dette medfører «et hav av muligheter « sier seg selv). Vedkomne skal i denne konstellasjonen lære å åpne sine indre og ytre øyene for de mirakuløse og under-lige (kanskje heller: under-fulle, som: man skal være full av undring) kosmiske mekanismer, som til enhver tid og rom bærer akkurat de riktige mennesker, situasjoner, settinger, møter i ens liv.
«Riktig» betyr i denne sammenheng så mye som « passende for individets neste utviklings skritt».
Under-siden av Neptun i 7 kan -som så ofte i Neptun land- virke til å være det eksakt motsatte, nemlig: at man ser ingenting (isten for ALT). Alt «der ute» er bare en stor misforståelse (man misforstår og/eller blir selv misforstått). Uforløst er man et slags tåke fyrste - enten ved å forsvinne selv i tåken, slik at man ikke kan gripes eller be-gripes av andre. Eller at man opplever at de andre forsvinner i tåken, alt løser seg stadig opp i røyk, ingenting «der ute» er fast og pålitelig. I grunnen peker de uforløste sidene mot det samme som de forløste. Hvis man nemlig leser skyggene riktig - dvs: bare som uforløste potensial-frø som forventer på sin forløsende realisering – skjønner man at det HELE handler om å bøye seg overfor livets mysterium i undring. Og at man i gjennom denne bevisste undringen lærer stadig mer om hvordan kosmos henger i hop.

Dette forutsetter selvsagt:
a) en ikke-dømmende holdning (veldig neptunisk, i forløst forstånd: «alt» er i orden som det er)
b) en evne å se gjennom fasadene av Livets drama uten at man blir dratt inn i det.
c)en villighet å være med i kosmos´ store spill, uten at man tror for mye på dens «realitet» (fordi man makter å se en overordnet virksom virklighet bak den tilsynelatende realiteten)