Ordene JA og NEI kan virke til å være moren og faren av alt polariseringen. Kanskje ikke helt mor og far, det er vel Yin og Yang, ur polariseringen etter enheten bler blitt forlått, men i hvert fall kan vi konstater at det gjelder i henhold til vår daglige realitet.. Der er JA og NEI de store knaggende som vi henger vår oppfatning av Livets lykke på. Enkelt sagt: får man JA fører det til lykke/glede, får man en NEI resultere det subjektivt sett til en nedtur:

F x:

Fikk vi oppdraget over 15 millioner ? JA = ekstase NEI = klar til å hoppe fra broen
Vi du være sammen med meg ? JA= topp NEI = deppa
Er jeg frisk ? JA = megalettelse NEI = redsel

etcetcetcetc – en liste uten ende

Dette er typisk for mennesket forvikling i sin subjektivitet.

Jo større subjektiviteten = desto større er polariseringen

(og omvendt*)

Og videre:

Jo større subjektive polarisering desto større er forviklingen

(og omvendt*)

*her kan det som vanlig spørres hva som var først, egget eller hønen. Min fornemmelse er at spørsmålet er feil, og allerede reflektere en misforståelse.

Dette fører selvsagt til:

Jo større objektiviteten = desto mindre er polariseringen

(og omvendt*)

Jo større den objektive de-polarisering = desto større er utviklingen

(og omvendt*)

Velg Selv !